I 2005 feirer nasjonen Norge 100 år. I nasjonenes tidsregning er ikke dette lenge. Har Norge gjort unna barndommen og blitt en voksen kulturnasjon? Er vår nasjonale selvhevding et uttrykk for sunn fedrelandskjærlighet eller er den et uttrykk for kulturell umodenhet? I så fall; befinner Norge seg ennå i puberteten?

Norge har blitt en pen og pyntelig forstad i utkanten av den virkelige verden. For hver eneste krise går oljeprisen opp og vi blir enda rikere. I 1905 var nordmenn omtrent de fattigste menneskene i Europa, i dag er vi ifølge FN de rikeste og lykkeligste menneskene i hele verden. Og alt er tilsynelatende helt annerledes.