I blant kastar eg bort dyrebar fritid på middelmåtige seriar fordi eg har lyst å fullføre dei. Dei første episodane av andre sesong av Samantha Who? var litt slik, men tok seg etter kvart opp til eit helt kurant nivå. Rollefiguren til Christina Applegate har sin snodige sider og morosame impulsar som gjer at den mindre spennande premissen for serien og halvkjipe læring av feiling-tullet ofte nok blir mogleg å oversjå.

Det skal vere sagt at sjølv om Samantha Who? i andre som i første sesong kavar seg opp på stigen til å bli akseptabelt tidsfordriv, så finst det betre komediar der ute. Men... les resten.